Fortsett å lede deg selv

Det er mange som opplever at det av og til stopper opp, eller at det skjer endringer i omgivelsene sine på feil tidspunkt. Noenganger er det enkelt å forstå/akseptere, noenganger ønsker vi endringen hjertelig velkommen, og andre ganger har vi ventet på akkurat dette, lenge.... Men noen ganger var det akkurat den endringen som vipper oss av pinnen, eller at vi innser at vi har skikkelig "energilekkasje". Vi står plutselig bomfast.

Venteledelse

Folk har så forskjellige fremgangsmåter rundt det de må drive med i sin videre prosess, for å komme videre. Noen grubler og sover dårlig, noen grubler og blir lei seg, noen grubler og føler seg ikke sett, noen grubler og er litt redde eller usikre. Andre grubler og mister litt troen på seg selv, ser seg selv med slitne og kritiske øyne og da stopper det opp. Igjen er det noen som grubler høyt og uklart og får med seg mange på den veien. Mens vi venter, så skjer det ikke stort, og det er også et lederskap vi faller inn i når vi ikke har fokus, eller mister retningen.         

Glir forbi

Er det så uvanlig at vi tviler, enten på oss selv, veien vi ser foran oss, eller at vi tviler på om vi har rett heiagjeng som skal hjelpe oss nå? Uansett hva det tviles om, så skaper det usikkerhet og ubalanse.

Flyten forsvinner, sammen med energien, vår indre » drive», ansvarligheten, sunn fornuft og fremdrift stopper. Det ene fører til det andre og plutselig så er det kjipt på flere hold, eller så er vekta økt på et blunk, eller den gode treningsformen forsvant.

Det skrives en hel masse om dette og det er et stort tall av selvhjelpslitteratur på veien, coachene står i kø og du kan se på mentaltrenere live på tv. Det kjøres debatt om dette hele tiden, skal vi se bakover eller fremover. Psykologi, forskning eller coaching?

Er det virkelig viktig å dvele ved det, eller er det viktig å finne ut hva som skal til for å ha det bra!

I det store bildet har vi det vel stort sett godt, vi får mat, drikke, vi bor og kjører, har en grei ektefelle, barn og friske foreldre(+/-). Vi er opptatt av jobben, egentid, kjærestetid, vennetid og alt på en gang, det skal ikke fires for mye på kravene vi stiller oss selv eller omverdenen for øvrig. Så ser vi på «Hver gang vi møtes» og koser oss med OnkelP og skjebner og hører på Glir forbi og kjenner oss igjen i deres sårbarhet, helt på vår egen måte.

Trylleformelen

Selv om vi i den moderne verden har en intelligent måte å løse våre floker på,  om den har en spirituell tilnærming, via selvhjelpsverden, eller hva det måtte være, så er det mange som  kommer seg videre på egenhånd, og hva er det de gjør?

Trenger du hjelp?

Hvis du klarer å erkjenne at du trenger hjelp, så har du også bestemt deg for å komme videre, da kan du vel begynne, da. Trykk på start!

Det er viktig å gå fra grubling til realitetsorientering, og mange kommer seg fort hit. Det å si høyt hva som er plagsomt, hva som stopper opp og få hjelp til å komme til hvorfor,  er helt avgjørende. Det å ha noen som lytter til deg, stiller gode spørsmål, og lar deg snakke ut, uten å mene, uten å gi råd, men få deg til å kjøre igjennom din prosess på din måte, er god medisin. Det er ikke så lett å finne sånne venner som klarer dette, og det er her Coacher gjerne kommer inn i bildet. Men noen har sånne venner, eller kollegaer og de sier oftest ja til en prat.

Snakk med flere i din verden,  som ser deg fra forskjellige sider

Kanskje du skal spørre de du velger å snakke med om hva de hører og får ut av det du sier. Kanskje du kan spørre dem hva du betyr for dem, hvordan de ser deg? (Da er du modig.) Erkjenn at du betyr forskjellig for forskjellige folk, og at de ser deg forskjellig. Hva kjenner du deg igjen i, og hva overrasker deg? Hva hadde du glemt, og er det noen likhetstrekk. Hva av dette vil du gjøre mer av, være mer av, hva tar du med deg videre? Hva påvirker deg?

Selvfølelsen må på plass i denne reisen, og den lettbeinte måten å komme videre på er å snakke med folk som kjenner deg i ulike settinger. Forsøk å finne ut hvordan de ser deg, hva du betyr for dem og hva de tenker om det du sier. Snakk med sjefen og kollegaer og andre.

Ta deg sammen

Når du har grublet litt med flere, så er det tilslutt bare du som vet hva som er den egentlige årsaken til hvorfor du e,r der du er. Det er her du har valget, og kan komme deg tilbake til mestringsgata, hvis du vil dit.

Nå er du klar til å gjøre det som står mest i veien for deg, som gjør at du kan komme deg videre. Noen ganger er det en prat med ektefellen om sure sokker eller større saker. Andre ganger er det en person du må slutte å ringe til, eller snakke med for siste gang. Av og til er det en liten avklaring med sjefen om en misforståelse som løser opp. Eller så kan det være at joggeskoene må fra skapet til foten.

Uansett hva, så er det viktig å ta tak i akkurat det som er mest avgjørende for deg, for å komme deg videre. Det er BARE du som vet akkurat hva det er. Noen ganger må du trene litt, kanskje ta tak i noen flere ting når du først er i gang, men hvis du ikke kommer til kjernen, så kommer du ikke videre. Ta deg sammen, vær modig og kjenn etter, det er der, det har sagt ifra, du har fått meldingen, du vet det godt, det gjør bare vondt, ikke sant?

 Er du over kneika nå?

Så kan det skje, kanskje kom du over kneika på denne måten? Plutselig fikk du sove igjen, løpeturen var tøff, men god, så gikk møtet bra, så var det hyggelig å komme hjem til ektefellen. Du byttet jobb, fikk nye kollegaer og andre arbeidsoppgaver. Du tar en etterutdanning og det faller på plass.

Så rakk du å ringe din venn og si takk for hjelpa, så lo dere litt, og der fikk du jammen litt energi,  du kjenner på at du er så glad for at du ringte. Så fikk du ryddet i skapet både fysisk og psykisk kanskje, og plutselig får du bedre plass. Når det er bedre plass, kan jo hver plass/aktivitet nytes fra flere sider, og bli mer verdsatt. Kanskje ble veien ryddet og mye lettere å gå, ihvertfall for en stund fremover.

Kanskje kom du ikke over kneika, bare litt videre. Da må du rykke tilbake til start igjen, kanskje du ikke kom til kjernen, er det noe mer som plager deg? Er det  mer uro å ta tak i? Det kanta tid å komme tilbake på sporet, og du må gi deg den tiden. Kanskje du må gruble litt mindre, stille litt færre krav til deg og omgivelsene, finne frem en god bok og erkjenne at kneika er litt lenger enn du først trodde. Kanskje du må bytte jobb, kanskje nå, eller kanskje snart. Kanskje du må ta et kurs i kosthold for å komme videre, eller kanskje du bare trenger litt ro.

Det er det bare du som vet.

Beklager, det kommer til å skje igjen

Så er vi bare folk, og plutselig er det masse busker og ulendt terreng på veien igjen. Du har glemt å rydde, holde det ved like. Da kan du enten gå i de dype daler igjen, eller så kan du rydde før det er for sent.  Ring en venn, si ifra, hopp over det, eller kast det. Piff paff, sånn er det.

Noen har laget seg en plan for hva de skal gjøre når de merker at de har "energilekkasje". Noen har sett for seg dette scenarioet, og bestemt seg for, sett det for seg, og planlagt hvilke valg de skal ta, akkurat da. De har full oversikt over faresignalene og har bestemt seg for å være tilstede den dagen signalene kommer. Derfor reflekterer de litt hele tiden, de har noen folk rundt seg de snakker med av og til, de holder seg på sporet, og har lagt inn pustepauser og niste på veien.

Som ledere av livet, så må vi ta ansvar for å  «menge oss» med de rette folka på vår vei!

Vi må fortsette å lede oss selv, i gode og mindre gode dager.