I dag er en sånn dag at jeg kjenner meg fullstendig kjørt på en helt spesiell stolt og glad måte.

Ja, du leser riktig, det er nemlig en sånn slags følelse av flyt, som det er vanskelig å forklare. Det er nettopp når jeg føler det sånn at jeg glemmer å sette meg ned å nyte den følelsen. Er du med?

Stolthet, det å være på plass, at det er gøy, at det er så meningsfylt, og følelsen av å få brukt hele seg og det vi er gode for. Vi har nok hatt den følelsen før, av og til hatt den veldig ofte og noenganger har den fullstendig uteblitt, ikke sant?

De periodene utenfor trygghetssonen husker vi godt, og noen ganger er vi så lettet over å være tilbake i flyt eller noe i nærheten av litt kjedsomhet, at vi ikke orker tanken på å hoppe videre. Kanskje vi må hvile litt, bare "dasse" litt rundt, være der med knekk i knærne, kjenne hvordan det er der nede, før vi plutselig drar oss i nakken og sier til oss selv at; "nå får det være nok, skjerp deg, du kan da bedre". Kjenner du deg igjen i dette, også?

I dag er en sånn dag hvor jeg har det skriftlig at barna savner meg og jeg er lykkelig over snart å skulle se familien igjen.

Akkurat nå virkelig kjenner jeg at jeg har tatt skrittet ut fra treet jeg har lent meg til lenge,  av og til stilt meg bak, og håpet at ingen så min vei.

I dag er en sånn dag at jeg endelig kjenner at jeg har sluppet taket, kjørt på, gjort det jeg kan, det jeg vil, og det som for meg er meningen med å jobbe, dit jeg ville( når jeg lente meg mot treet) og der jeg skal være og skape fra videre. Fy p.........endelig!

Så mange ganger jeg har brent igjen med noe, ikke turt å vise meg frem, redd for å ta plass, redd for hva andre syntes, redd for at jeg kan ha tolket noe feil, tråkket noen på tærne....hvis jeg sier det høyt. Har du også kjent på det?

Jeg har fått høre at jeg er modig, og jeg har nok tenkt at jeg kanskje er det, av og til. Jeg har likevel også tenkt, at jeg kan være mer av det, og oftere også. Det var mer der, men motet sviktet.

Det er lett å la være, ikke sant? Skal bare lære noe mer, kjøre det 100 ganger inni hodet først, smatte på det, kjøre det frem og tilbake, tenke på alt som kan gå galt. Så forsvant hele muligheten og en kan bare puste lettet ut over at ingenting skjedde, alt var bare i hodet. Puh, ingen skade skjedd! (bare at kanskje det hadde vært på sin plass og virkelig gjort det, testet det ut..........lært av det)

I dag var jeg en sikker dame som ikke gjemmer seg bort, bena plantet i parketten, en dame som har fått anledning til å stå opp, ta sats, hoppe i det, og tørre å gjøre det. I dag var jeg en fasilitator, en som stod løpet ut, som pushet og trygget. Det var ihvertfall det som var min intensjon, skape et godt læringsmiljø for vekst.

I dag følte jeg meg som en Potensialbygger, og det stemmer på en prikk på hva jeg vil være. 

I dag sto jeg i salen og gjorde det jeg syntes var riktig, manøvrerte, var tilstede, lyttet og utfordret. Jeg fikk tilbakemelding på at jeg hadde provosert, at jeg hadde fått noen til å reflektere over noe som var så nært at det i løpet av dagen ble mer læring, fra ubevisst til bevissthet.

Jeg er sprekkstolt og jeg skriver det ned. Jeg vil huske det neste gang jeg ser etter ett tre å gjemme meg bak, eller støtte meg på. Jeg klarer meg faktisk godt uten!

Det toppet seg i en grunders hverdag når det også kommer en inngående telefon, og da måtte jeg klype meg i armen. Det er jo akkurat dette jeg har drømt om at en dag skal skje. 

Ja, det kan være ganske gørr å lese om sånne gladsaker kanskje. Sånne som skriver om det eller slenger det ut i hytt og pine og blir helt høye på seg selv. Du som har fulgt meg en stund,  har nok dannet deg et bilde av at min hverdag er ganske lik din, ikke rosenrød, men heller ikke svart som natten. En ganske så vanlig hverdagsledelseskost, er det jeg forsøker å formidle. Da vil jeg også formidle at det er pokkern meg verdt slitet, for noen dager er fantastiske og de har ikke kommet av seg selv.

I dag er en sånn dag at jeg er høy på livet og valgene mine, at jeg turte følge drømmen, at jeg reiste meg opp, tok med meg min kropp og dro meg til et nytt sted. En god dag i min hverdagsledelse, og i en grundertilværelse. Dette skal jeg lese neste gang jeg ikke har det sånn, det kan være i morgen, eller til mandag. Da er det fint å ta opp igjen denne her, ikke sant?

Hilsen med stor stolthet eier av Potensialbygger som med beste intensjon gjør så godt hun kan med å "walk the talk" i sitt hverdagslederskap