Påskemysteri

Hun satt der hun pleide, det var rolig, kaffen var som før og utsikten den samme. Vel, kanskje litt høyere satt hun, stolen var ny, absolutt en forbedring. De nye vinduene var fine, litt dumt med den nye delingen på vinduene, men bedre enn rutene som hadde vært der før. Utsikten var i hvert fall den samme, eller ikke helt.

Det var flere lys nå, og om kveldene var det av og til, flombelysning fra bakken. Egentlig er det ikke så rolig, når hun først tar dette inn, det er faktisk ikke så rolig lenger. Det er flere biler i nærheten og det er mer lyd rundt her, hun må nok innrømme det.

Hun liker det stille, sånn som det var før. Når vinden går den feile veien hører hun også musikk fra bakken, om kvelden, når det er flombelysning. Kveldskjøring heter det, hmrf. Hva er galt med å stå på ski på dagen, liksom. 

Hun tenkte på den gangen hun var liten, da hun bærte alt hun skulle ha med seg fra parkeringsplassen og bort. Det var ingen løype, og ikke noe utelys som viste hvor hun skulle. Det gjorde for så vidt ikke no, for hun kunne veien i blinde, og hun hadde gått der i all slags vær. Premien når hun kom inn var å få varm kakao, altså etter hvert.

Først måtte det fyres i peisen, og det var ikke noe vits i å se på gradestokken, det var like kaldt ute som inne.  Ikke noen vits i å kle av seg, bare hente den iskalde dyna og vente på varmen fra peisen.  Etter hvert kom også kakaoen, og hun tenkte at hun kunne ikke hatt det bedre, selv den gang.

Da satt hun også å så på utsikten, det var stille, og det var rolig.

Nei, nå er det andre tider, nå har hun en knapp og porten går opp, ikke bare bommen, men porten, porten inn til garasjen, der setter hun bilen, og går tørr inn den andre døra. Varmen satt hun på i går, og det er altså bare å sette seg ned der hun pleide, vel og merke ikke helt der hun pleide, men nesten, og det er i hvert fall like godt som det alltid har vært, bare ikke like rolig.

Men så en dag fikk hun nesten kaffen i halsen, (byttet ut med kakao da hun ble større), der hun satt i stolen sin og så utover, "hva i all verden, hva er det der ute?"

Noen sykler i skiløypa, det går da ikke ann. Nei, nå altså, sånn kan det ikke være. Ikke var det bare hun som reagerte heller, det stod masse om dette i lokalavisen. Hva skulle de der å gjøre, kan ikke de holde seg på veien? Her om dagen var det jammen en som kom løpende også, midt i løypa? Skiløypa, altså! Makan, hva blir det neste!

Så hva er dette påskemysteriet, og hvem er den skyldige? Det er deg og meg som er skyldig.  Verden går videre. Mysteriet er hvorfor kan ikke alt vi likte fra før, være som det pleier. Nok et eksempel på at forandringer ofte fører til….forandringer, rett og slett.

Det kommer bare an på hvordan vi ser det? Noe blir bedre og noe blir borte, det er umulig å få begge deler, eller? Jeg vil gjerne kjøre til hytta, men ser helst at du fortsetter å gå, slik at jeg kan få ro. 😘 

Nyt siste dag av påsken, håper din har vært like fin som min!!