På med arbeidsklærne

Hva er det som gjør at vi bare gjør noe vi har tenkt på en stund? Vi vet at av og til må  noe modnes, eller trenger bearbeiding og alt det der, men hva er det som gjør at vi vet at ...akkurat nå......er det tid...det er nå....nå gjør jeg det....jeg aktiveres og noe skjer helt ut i handlinger av fri vilje?

Hva skal til for å fortsette med det i morgen? Er det en god oppskrift her som du ikke får tak i, tro? Er det sånn du jobber når du gjør det sånn du liker, og er det sånn det blir resultater for deg?

Er det dette du gjør når du trives, føler mestring, jobber med de rette folka, er takknemlig, skjerpet og klar?  Hva utløste det i dag,var det det som skjedde i går, tro? Hvorfor skjer det, og hvorfor er det noen dager det er vanskelig å ta på seg disse arbeidsklærne, noen dager er vi nesten nakne, krøllete eller umoderne? Eller for den sakens skyld, så stivpyntet i stakken at det bare ble en forestilling?

Etter en natt uten søvn, en skjerpet dag, i en hektisk uke, så er det ingen forutsetninger som gjorde at det var i dag det skulle skje....Eller? Likevel var det en ting du gjorde annerledes i dag, eller vardet en annen grunn til at du klarte å bestemme deg for å handle? Var du lei av klesskapet, fant du det du lette etter?

Vær nysgjerrig på deg selv og dine metoder

Hva kan det være? Har du tatt en samtale med deg selv noen gang om akkurat dette? Gjør det!

Hvis du ikke har noen tanker om dette, men skulle ønske du kunne få gjort mer, og vært mer fornøyd? Snakk med noen som du syntes får det til akkurat det du prøver på, eller skulle ha prøvd på. Finn ut hva de gjør, og tenk igjennom om du kan prøve det samme?

Vet du hva du gjør når du har på deg dine arbeidsklær og får det gjort? Hva som utløser det? Vi kan gå på disiplin en stund, kanskje også lenge......Noen ganger får vi til og med beskjed fra andre, "skjerp deg". Vi kan lade litt hver dag og gå for halv maskin, til vi får fullladet igjen, og puste lettet ut, det var kanskje ikke så mange som merket forskjell...Kanskje bare "styggen på ryggen" som ga deg masse dårlig samvittighet fordi du ikke fant riktige klær i handlingens navn?

Kanskje du fant frem rockeklærne, mistet kontrollen litt, ga litt F.. og fant på noe tøys og tull, eller klarte se det hele fra et annet perspektiv?

I dag er en ganske vanlig dag, og jeg hadde gjort som jeg pleier på så mye. Jeg hadde forberedt meg, reflektert og var klar. Når jeg stod ved startstreken så skrev jeg en setning om hva jeg ville få til, mine forventninger til meg selv, lukket boken og satt i gang.

Oversjefen til meg selv, heter meg, og jeg lytter og stiller ganske høye krav til meg. Jeg tenker at den setningen skulle vært skrevet for lengst. Samtalen med meg selv etterpå var ny, for plutselig kom strukturen på plass. For meg er det selve løpeskoene, og pulsklokka, kartet og alt.  Hvorfor har jeg vært så opptatt tro, hva gjorde at jeg ikke klarte å ta den samtalen med meg tidligere.

Jeg vet at jeg trenger struktur, mål, mening, retning og å jobbe med de rette folka. Jeg trenger å være tydelig og få feedback, og be om hjelp når jeg selv syntes jeg trenger det. Det er jo bare å gjøre det jeg pleier å gjøre når jeg trives, så blir det vel mer av det, da? I morgen har jeg lagt frem arbeidsklærne, de er klar til bruk igjen.

Har du funnet dine?

PS; du lurer litt på den setningen, eller?

Cathrine - nå gir du alt du har, og gjør det du tror på.