Ærlighet varer lengst, eller?

Omgås du mennesker som er ærlige? Får du feedback når du ber om det, kanskje også når du ikke ber om det? Hører du det du vil høre, eller tolker du det du hører, så det passer med det du mener? Merker du at det er noen du ikke trives så godt sammen med? Er det fordi de sier deg i mot? Eller er det fordi de har "feil" meninger?

Vi har sikkert alle møtt på folk som sier de vil høre hva vi mener, men som vi merker ikke egentlig hører etter, likevel............

Hva er mer irriterende enn å gi noen feedback på et stykke arbeid, eller noe skriftlig, også blir ingenting av det du foreslår endret. Hvorfor ba de om feedback, da? Var det så dårlig det du foreslo? Du som jobbet med dette, og brukte tid på å sette deg inn i det den andre ga deg. Kanskje du også satt veldig pris på å bli spurt, tenke seg til at den andre hadde tillit til akkurat, deg? Hva skjedde?

Hva med å gi tilbakemelding til noen som blir sure, uproffesjonelt sinte? Har du opplevd at nettopp den tilbakemeldingen, kostet deg videre karriere der du var? 

Eller hva med å si din mening om noe som allerede er bestemt, vedtatt! Det du var vitne til, eller ble en del av,  var rett og slett en politisk "hørerunde". Kan du tenke deg noe så irriterende?

Noenganger er det en kultur for å være enig med lederen, punktum. Andre ganger møter du noen på veien som er mer enn ærlig, helt ærlig. Innimellom er det noen som sier" for å være helt ærlig"? Hvor ærlig var de da for en liten stund siden, var de litt mindre ærlige, eller uærlige, og nå, akkurat nå, der og da, kommer den virkelige ærligheten? Jeg blir så usikker på de jeg møter på min vei, som plutselig skal være "helt ærlig". 

Jeg har ikke alltid opplevd at ærlighet varer lengst, noenganger har jeg sett at det kan gjøre ærlige folk til noen "masekråker". Jeg har i løpet av mitt arbeidsliv følt meg som en "masekråke", jeg har tenkt at jeg har sagt noe jeg aldri skulle ha sagt. Jeg har opplevd skjulte agendaer. Jeg har blitt bedt om å gi tilbakemeldinger, som ikke kom til å bli hørt. Det har irritert meg, skikkelig, og ja, jeg har blitt skuffet!

Hva kan vi gjøre?

1. Er du sikker på at mottager vil ha din tilbakemelding? Helt sikker? Spørr!

2. Fortelle den du opplever dette "uærlige" med, hvordan du opplever det selv? Få avklart hva som er hensikten til motparten, kanskje den ikke var det bevisst, og kanskje til og med den satt pris på din tilbakemelding. Gratulerer!

3. Slutte? Finne deg noe annet? Noenganger er det rett og slett ikke verdt det, og det beste er å "move on".

4. Tenke igjennom hvordan du gir tilbakemeldinger? Er det klart og tydelig det du sier? Er det konkret nok? 

5. Tenke igjennom hvor mye tid du skal bruke på å gi tilbakemeldinger på noe som ikke blir brukt til noe? Kan du si det som det er, at du ikke tror din tilbakemelding ikke er så viktig for mottager, så du prioriterer noe annet? (denne er kanskje litt røff).

Hva tenker du om dette? Jeg fikk akkurat en melding som ga meg litt teori på det med å omgås ekte eller falske hjelpere, og hvordan en kultur kan oppstå dersom en leder har falske hjelpere rundt seg, de som bare "pleaser" lederen sin. Da tenkte jeg på dette bildet som du ser her. Jeg syntes det er så godt og det sier alt.

"Ærlighet er en gave! Du får det ikke fra kjipe mennesker"

Så tenkt deg om, får du tilbakemeldinger som av og til svir? Så bra, da tror jeg du omgås mennesker som vil deg vel. For meg er det helt avgjørende i min hverdag, og jeg forsøker å "menge" meg med de folka som søker utvikling, forbedring og hvor vi også ønsker hverandre hell og lykke på veien!

Hvordan er det med deg, hva er viktig for deg i din hverdag? Hvilke folk liker du å omgås!!

Over og ut for i dag!

 Publisert i Ledernytt i februar 2014