She`s back

Skoene er trange, og jeg lurer litt på hvorfor vi egentlig må drive med å ha sånne trange saker på bena. Veiene er fylt med biler, og jeg syntes de kjører fort og holder pusten når det er biler i hvert felt. Jeg må igjen minne meg på at jeg er en trappe person, og godta at lårene sier ifra at de ikke liker vekten de bærer på. Andpusten på toppen, var det den nøkkelen eller var det her det var kode?

Men innenfor den døra kommer belønningen, god kaffe bare ved å trykke på en knapp, og kaldt rennende vann, bare å forsyne seg, og luft som holder helt OK grader slik at hodet igjen klarer å ta ting innover seg. Rene håndklær og å kunne vaske hendene så lenge jeg vil. Ingen selvfølge på de trakter jeg har vært, og jeg nyter å sette pris på det, før jeg igjen glemmer det.

Etter mange uker på få kvadrat ytterst på de nakne svaberg, så er jeg tilbake. JEG ER TILBAKE, på ordentlig. Jeg har snart hatt min nye jobb i ett år, og jeg overlevde. Jeg har kjent på så mye og blitt kjent med nye sider, jeg har strukket meg videre og kjent på voksesmertene. Jeg sitter å ser på en utskrift av et seminar, og det er en smilende meg som ser tilbake. Jeg er med, nå skjer det!

Her og nå

Jeg har brukt sommeren til å prøve ut en ny personlig strategi på 21 dager, og jeg er i ferd med å innarbeide noen nye vaner.  Men det skjedde noe mer også, jeg var mer tilstede, slappet av, nøt hverdagen og det late liv, på en ny måte.

Jeg har vært skipperfrue i 4 år, og endelig gir det mer kos enn noe annet. Hvis vi hadde sluttet i fjor, så hadde vi aldri visst hvor mye mer vi kunne få ut av dette valget av ferie, som vi har tatt. Det har gitt meg mer tro på å holde ut, holde fokus, evaluere, snakke sammen, justere, avklare, og MESTRE det som dukker opp i løpet av dagen. Det kan være vind, regn, sol, skjær, at motoren ikke starter, at drømmeplassen ikke var ledig. Det å utsette seg for slike utfordringer i sin tiltrengte ferie, kan være helt utenkelig, og jeg har full forståelse for at det ikke passer for mange. Lenge har jeg trodd at det ikke passet for meg, jeg tok feil.

Tilstede

Jeg har ikke hatt noe særlig dekning i sommer eller lademuligheter, ikke holdt meg oppdatert på terror, og ikke gått med sko. Jeg har vært i nærheten av min familie 24/7. Vi har tørket oss på håndklær som  tilslutt har stått av seg selv, vi ville ikke tilbake til stress og mas, vi ville bare være her og nå, og vi var det!

Jeg har bare lest 2 bøker i år, for jeg har likevel hatt det travelt, men på en fascinerende måte. Jeg har studert småfolkets sommer, og blitt helt bergtatt.

 Lek, samhold, trygghetssone og mestring

Småfolket viser oss hvordan vi lever, hva vi sier, og hva vi gjør, hva vi setter pris på, hva vi snakker om og hva som er viktig. Småfolket liker ikke BAVARIA båter for de er baljer, de liker ikke havner, for der er det for mye folk, og liker ikke strender, for der er det for mye sand. YEAH, right?

Småfolket kan hele terminologien i båtverden og med sine småbåter har de fendret, ligget på svai, ankret opp og fortøyd båter i hele sommer. De har hatt det travelt med en gang vi har kommet i land, da er det deres tur, de har ligget på lading, nå leker de, og trener på det de har sett deres rollemodeller har vist dem, lært dem. De er tilskuere på 1 klasse, og det er oss de ser på. Ikke ulikt slik vi har det i hverdagen, kanskje, hvis vi er ledere, men i dette tilfellet er det utrolig tydelig.

Småfolket får med alle i gjengen når de leker, de vet hverandres styrker og ulumskheter, de tar hensyn og det kommer klare tilbakemeldinger. De må jenke seg, prøve seg, stå opp for sine meninger, og selge inn sine ideer, og sette egne grenser. Plutselig s tikker en, trenger en timeout, gjengen må ta hensyn til det, også fortsetter de.

Jeg har sett småfolk på nært hold, deres redsel for å ta sitt første hopp i vannet, mens andre hopper lett som en plett fra  5 meters fjellberget. Jeg har hørt hvordan de oppmuntrer hverandre, tar hensyn, pusher, men aksepterer. Jeg har sett barn som har bitt tenna sammen, og jeg har tenkt, nei, hun kommer ikke til å hoppe, hun tørr ikke, også PLUTSELIG skjedde det.

Jeg har sett stoltheten i øynene og sett hvordan de bærer sin nye mestring med hele kroppsholdningen sin. Jeg har sett de første svømmetak, og hvordan det har gitt en ny glød i øynene. Jeg har sett ren og skjær glede hos de andre, når de har sett at vennen sin har hatt et gjennombrudd. Vi har virkelig noe å lære av denne rausheten barn har for hverandre, hvordan skal vi klare å få dem til å beholde det?

Jeg har sett samhold, gode samtaler og hørt gode historier om småfolk sin hverdag. Det at noen plutselig kom og satt seg inntil, akkurat når bølgene ble litt større, og ærligheten i det, «Jeg ble litt redd, jeg pleier sitte ved siden av mamma, kan jeg sitte hos deg?» Jeg har sett sjalusi fra egne barn, når akkurat sånne ting skjer, og likevel aksepten i at kameraten trengte trygghet akkurat da.

Ja,da, jeg har sett krangling, urettferdighet, teite diskusjoner også.

Tilstede er viktig for oss selv og de vi bryr oss om

 Så har det slått meg, hvor mye av dette kunne jeg ha gått glipp av, hvis jeg ikke hadde fulgt med? Fiklet med telefonen min, vært opptatt av nettbrettet, eller hvis det var mye mer jeg kunne ha drevet med, og ikke hadde sittet der i nærheten på en fjellknaus og sett utover havet, mens leken går og livet går på slow.

Denne sommeren har jeg lært masse av småfolket, og jeg føler meg så heldig som har fått sett dette og kjent det på kroppen. Det er nye regler for telefonbruk og offtime. Det blir også mindre Facebook oppdateringer fremover. Det blir fortsatt artikler, men ikke så mye småmotivasjonsdrypp som tidligere. Da har jeg sagt ifra, og forventninger har blitt justert. Tid er dermed skapt til å være mer tilstede, og å bruke tiden på en annen måte.

Er det tid for litt refleksjon? Llitt justering, en ærlig tilbakemelding til deg selv? Er du på rett vei, eller har du vært på et busstopp lenge nok? Er du ikke ferdig ennå, nei, da er det bare å sitte litt til, din buss kommer, og hvis du valgte feil stopp, så test ut et annet, kanskje det var der du skal være. Det er en annen utsikt fra den andre siden av veien, skal du prøve den, kanskje?  Ingen som du, vet du!!

Nyt denne sangen, Ingen som du, fra Ingebjørg Bratland, den er nydelig, og lykke til fremover!