Den vi blir

I det siste har jeg gått på gamle stier, og minner kom frem. Erfaring, folk som har preget meg for livet, oppgaver å bryne seg på, glimt fra kulturer som jeg har tatt med meg videre. Noen nederlag, og noen brente bruer, noe som smakte surt, men absolutt mye som smakte søtt, svette, følelsen av å krabbe opp på neste topp, løpe til neste topp, finere utsikt, og heiagjenger som jeg aldri glemmer. Noe har jeg pakket ned i fint papir, for det vil jeg spare på. Noe har jeg brukt, noe har jeg alltid på meg, men noe har jeg absolutt glemt.

Et sted gikk det veldig fort, jeg jobbet masse, reiste mye, opplevde forskjellige kulturer og arbeidsplasser, kurven var bratt, jeg ble utfordret hele tiden. Der lærte jeg om å være inne eller ute, alt etter hva som rådet og hvem som bestemte, rett person på rett sted, eller plutselig rett person på feil sted. Der lærte jeg hva ledelse og støtte gjør med prestasjoner.  Like forhold, forskjellig prestasjon alt avhenger av lederen, bli sett, få støtte, skummelt, men sant. Jeg så mennesker krympe og mennesker vokse. Der og da visste jeg at jeg kom til å ha fokus på lederstøtte og prestasjoner i all fremtid.

En stund jobbet jeg i en gruppe som var sammensatt helt optimalt, men jeg visste det ikke da. Vi hadde våre samlinger på et klubbhus, vi overnattet under åpen himmel når vi laget årets handlingsplan. Vi kjente hverandre etterhvert godt, teamet var sammensatt og var veldig forskjellig, men det var respekt og det var vilje til å gjøre hverandre gode. Vi brukte lengst tid på å lage bål, snakke sammen, gå turer i skogen, snakke sammen som gruppe og i mindre grupper, utfordre hverandre, forstå hverandre og støtte hverandre. Vi hadde gule lapper der vi fortalte hverandre hva vi var avhengig av hos hverandre, hva vi likte og hva vi ville se mindre av, det var jobbrelatert og relasjonsorientert. Vi brukte litt tid på årsplanen, men mest på å forstå hverandres område og forankre og anvarliggjøre hverandre i helheten.

Det året leverte vi  “all time high” av resultater, vi hadde tatt et kjempejafs i forhold til året før. Jeg var der året før, og det året hadde vi også gjort så godt vi kunne, vi hadde også vært på klubbhuset og laget årsplan, det var samme varer og samme priser, men det var et annet team, og vi hadde ikke jobbet nok med forankringen. Dette året lærte jeg om det å avstemme forventninger, å være tydelig og målrettet og å gjøre hverandre gode. Det er det beste året i min arbeidskarriere hittil.

En stund hadde jeg en jobb der jeg trente på å være tilstede. Jeg jobbet som rådgiver, jeg satt i 1 til 1 samtaler. Jeg jobbet med et verktøy jeg hadde tro på, det var profesjonelt, jeg hadde fått opplæring og var sertifisert. Ikke no tull. I møtet med disse menneskene bestemte jeg meg for at det var mennesker jeg ville jobbe med i all fremtid.

Jeg lyttet, jeg spurte, jeg utfordret, jeg trøstet og jeg så etter muligheter. Når jeg fant mulighetene, så gjaldt det å teste ut om det var rett for de som skulle gripe muligheten videre, med all respekt, smake på det som kan endre retningen til noen fullstendig. Jeg kommer aldri til å glemme finansdamen, ung, vellykket, hardt arbeidende, sliten, hadde tjent mer penger en jeg noen gang kommer til å gjøre, hun var satt på gaten. Etter en stund fant hun det som var viktig, hun ville gå til jobben, hun ville kjøpe kaffe på veien, hun ville jobbe med noe helt annet, hun ville jobbe vanlig, og hun fant nettopp det. 1 år senere så jeg henne, hun gikk bortover gata, lekker, bestemt, så fornøyd ut, hun kom med kaffen sin, svingte inn døra til en jobb som var helt perfekt for henne.  I den jobben tok jeg med meg et ord til, meningsfylt.

Jeg tok med meg tilstede og meningsfylt for å finne min greie. Jeg tok med meg viljen til å gjøre hverandre gode og forstå hverandre, heie. Jeg tok med meg nysgjerrigheten på kultur og prestasjoner. Jeg har tatt det med meg i kofferten min, som er full av gode minner. Noe har jeg pakket ned i fint papir, for jeg skal bruke det senere. Noe hadde jeg glemt, noe må jeg pakke ut, det kan ikke ligge der, det må ut og bli brukt. Noe blir også heldigvis brukt hver eneste dag, og skal absolutt ikke ha plass i en koffert på loftet.  Hvordan ser din koffert ut?