déjà vu følelsen

Så rart, AKKURAT dette har jeg opplevd før, jeg sitter her, der kommer du, og så snakker vi sammen. Jeg gir deg visittkortet mitt, og du sier at du skal ta kontakt med meg. Så rart, dette er jo akkurat dette jeg håper på at en vakker dag, så skal det skje med meg. Jeg klyper meg i armen, joa, dette er virkelig.

Men, så kommer den følelsen smygende, dette har jeg da opplevd før! 

Det merkeligste er jo at jeg ikke tenkte på det i det hele tatt da jeg gikk inn i den hagen, akkurat den dagen. I ettertid så tenker jeg at det var rart at jeg ikke hadde forberedt meg på det, det kunne vært ganske naturlig, egentlig. Hvis den drømmen skulle bli virkelighet, så var det jo akkurat her, i denne hagen, med disse folkene.

Jeg var oppstemt da jeg gikk ut av hagen, turte å tenke på den gode følelsen jeg kommer til å ha når jeg kommer i mål. Jeg visualiserte og så det hele for meg. Jeg fikk energi til å vaske hus, spille fotball med Sabeltann og resten av kompaniet hans, bake kake for Pippi, kjøpte både seigmenn og seigdamer med pupper, sånt liker Pippi. Jeg pakket inn gaver, skrev på alle kortene, dette hadde jeg utsatt en evighet. Det gikk unna, reine Bonanza, den gode følelsen av Flytta....flytta på dei kom tilbake. Ratatata, her skal vi jammen få mye unna, jeg er så glad!

 Men, du ringte ikke!

Du sendte ikke den mailen vi ble enige om, heller. Jeg så på mailboksen min kontinuerlig i flere dager, 0 niks, ikke noe fra deg.  Jeg husker ikke hva du heter? Hva gjør jeg nå? Jeg vil mer, jeg kjente på følelsen, det var godt å komme til mål, jeg vil KLARE det. Men, du må ringe meg? Eller.....................jeg må finne deg!

Har det skjedd med deg, også? Du er helt sikker på at du har opplevd det som skjer foran deg, før. Det er litt skummelt og litt artig, kanskje. Det avhenger selvsagt av hva det er som skjer. Jeg tenker at når det er noe som er viktig for oss, så har vi trolig brukt noe tanke virksomhet på tema, allerede. Hvis det er noe vi gruer oss for, så har vi kanskje øvd litt inni oss. Tankens kraft? Jeg aner ikke, dama ringte meg ikke, det var ikke endel av drømmen min.

Men drømmen min har ikke blitt virkelighet ennå, men kapittelet er ikke over, det er mer tid igjen. Jeg kan bare fortsette, hvis det er viktig for meg, så finner jeg den dama. Jeg ble nysgjerrig, jeg fikk energi, hun likte ideene mine. Hun treffer oftere sånne som meg, enn jeg treffer sånne som henne. Jeg tror helt sikkert ikke, at jeg er det første hun tenkte på dagen etter. Men, må jeg gi meg nå? Må du gi deg, bare fordi det ikke ble helt sånn som du hadde håpet? Jeg har gitt meg mange ganger, jeg. Noen ganger har jeg angret, og den følelsen kommer smygende. hva, hvis?????????????

Jeg skal finne den dama, og fortsette der vi slapp. Mitt kapitel er ikke ferdig. Hva skal du gjøre med ditt?