Fra 0 til 10

Det er min tur, jeg har drevet med mentaltrening hele helga for dette formål. Avsluttet søndag kveld med film og potetgull, og så det hele for meg, kjente på følelsen, det er bare å komme i gang, det er NÅ, det må skje, men er det litt for sent tro?

NEI, bare skifte, komme seg ut, så er jeg i gang.” Pipp enkelt”, ville min Pippi kalt det, for hun sier sånn om "selvsagter", men hun sover nå, og jeg må bare gjøre det.

Donald drakten er på, ruta er klar, runkeeper er ute av drift og pulsklokka er død. Dette er tur nr 0, den teller ikke, og jeg vil ikke engang sjekke hva det stod på sist gang, altså i fjor en gang.

Men nå er jeg på hjul, og det begynner nedover, og jeg er i gang, jeg er i GANG. Wow, den følelsen, frisk luft, bena går, pusten går jevnt, og svingen satt fortsatt. Etter 500 meter husker jeg det, det er jo dette som er så deilig, bare komme seg ut, glemme alt, og sykle i Donald drakten. Jeg husker for 20 år siden, da bare syklet vi, da, uten alt dette utstyret. Syklet uten tracking, uten å fortelle alle FB venner at nå, nå sykler jeg en tur, altså, og her er ruta, og her er så lang tid jeg brukte. Men en gang for ikke så lenge siden, så trodde jeg at jeg skulle bli en birken entusiast, og da må man ha utstyr. Det er jo godt med polstret bukse bak, sykkelsko (når man skjønner greia, første gangen falt jeg rett i blomsterbedet rett foran nabo`n – flaut!), sykkelsokker, så du vet hva som skal være på venstre og høyre fot, og gode hansker med god gripe evne som sitter. Ja,da!!

Men i dag bare sykler jeg, fortsatt bare nedover, og det går jo så det suser. Tar igjen 2 birken syklere som kommer fra Vestmarka, tøffinger fulle av søle, ha, der kjørte jeg forbi han ene(fordi han stoppet og sa HA det til han andre), men poenget er at jeg syklet forbi, og da tøffet jeg meg litt opp og syklet litt mer på. Gi gass! Ha, jeg har han langt bak, 200 meter til, jeg har han ikke så langt bak, 100 meter til, der var han forbi. Blodsmak i munn, men det var likevel verdt det. Disse 300 meterne så var jeg KING KONG på veien, jeg har visst et konkurranseinstikt, fortsatt.

Så er det over, og jeg går over til å bli mosjonist, sykler jevnt, rolig, og nyyyter. Så begynner blogg historiene å komme, oj oj, ikke lenger alene på tur. Den ene etter den andre begynner å ta form, det er helt greit, det får bare komme. Så kommer jeg dit som jeg før kalte å varme opp, før selve syklingen starter, og der tok jeg en fin U sving, og syklet hjemover igjen i Donald drakta mi.

Jeg sykler fort forbi alle som før var disse avstikkerne av bratte oppoverbakker, utfordringer, tenker ikke på de i dag, det får bli senere i sesongen, dette er tur nr o.

Så starter den fasen der jeg bare tenker på mat, idiotisk at det skjer når jeg er på trening. Jeg ser for meg verdens beste knekkebrød, brødskiver, norvegia ost som ikke er åpnet ennå, og sykler videre og tenker på blogg historier som får komme senere.

Snart hjemme, forbi barnehagen som brant i helga, og jeg tenker på Pippi igjen som tenkte på de stakkars barna som ikke fikk være i barnehagen sin lenger. Men Pippi vet råd, hun mente at da måtte alle møtes, også måtte de som hadde størst hus, ha barnehagen der, slik at barna fikk leke sammen der, til barnehagen var bygd opp igjen. Og der, mens jeg tenker på Pippi, sulten og bloggen, så syklet jeg jammen opp den bratte bakken som jeg ikke hadde bestemt meg for om jeg skulle orke på tur 0.

Dette var godt, dette må gjentas. Jeg skal telle til 10 turer før ferien, basta!

Ta deg en 0 tur, det er kjempegodt, det teller ikke hvis du ikke vil, du er i gang. Hvor langt skal du telle før ferien? Skriv det ned, eller fortell det til noen, og gjør det!