Meg selv nærmest

Det er valgtider og det er også et tema hjemme om dagen. Så ville jeg ta testen og finne ut hva småfolket egentlig får med seg, og tenkte jeg kanskje kunne se det fra deres vinkel.

Jeg spør først Pippi; Hva er et valg? Joda, det vet jeg, mamma. Feks hvis jeg har 20 kr og står i butikken og kan velge mellom is eller godteri, da velger jeg is.

Ok, så spør jeg Sabeltann om det samme; Jo da, sier han. Det er hvis jeg kan gå eller bli kjørt til skolen, da velger jeg å bli kjørt.

Først syntes jeg det er litt håpløst at de ikke har fått med seg dette andre litt større valget som skjer om dagen. Det kommer jo brosjyrer i postkassen, rose på døra, og "andre lag" som kommer midt i leggetid i like gensere og vil vise seg frem. Det er jo litt prat om dette valget hjemme. 

Men så tenker jeg på meg selv. Hva er det jeg er opptatt av? Jeg var hoppende forbannet her om dagen, jeg så så rødt som sikkert Stoltenberg hadde håpet i en litt annen betydning. Jeg var så sint på Helga Pedersen. Hvordan i all verden går det ann å si at det er så få kvinnelige toppledere at det bør bli lovpålagt å øke andelen? Hvem i huleste vil være kvinnelig toppleder på kvote? Hvor er tillit, lederskap, karisma, kvalitet og kompetanse i et slikt bilde? Det er trist, Helga. Slikt er viktig for meg.

Det er også viktig for meg å komme frem og tilbake til jobb, uten å ruinere meg, ha med sovepose og niste, tenke igjennom alternative ruter, hvis uhellene er ute, eller å slippe å bli syk av andres hoste som faktisk er 2 cm unna. Det er mange fremmede langt på innsiden av min intim sone for tiden, når jeg er på toget. Bil tar for lang tid og koster for mye. Jeg vil ha et familie liv og transport er bare transport. Jeg har elbil også jeg, alle muligheter faktisk, og alibiet i orden, hvis det var det som var viktig. Men i det siste har jeg valgt kollektivt, og jeg liker det ikke. Beklager.

Hvis jeg hadde fått barn nå, så hadde jeg ikke likt at andre skulle bestemme hvordan jeg og mannen min ville dele permisjonen. Jeg vil at vi bestemmer det selv, men nå skal ikke jeg ha flere barn, og det er ikke så viktig for meg lenger. Beklager, sånn er det.

Hadde mine nærmeste vært så gamle at de måtte på sykehjem, så hadde jeg ikke likt det. Men de er ikke det nå, så jeg har ikke erfaring med det pt. Jeg liker ikke det jeg leser og hører, men det er litt fjernt. Beklager, sånn er det også.

Provoserer dette deg? Bra.

Jeg er som Sabeltann og Pippi. Et valg er det som er nærmest meg og meg selv, det som berører meg, og det som jeg tenker på, nå. Jeg har satt meg mer inn i valget enn noen gang, jeg har fulgt med, jeg har vært i tvil, jeg er ikke nok enig med noen, egentlig. Men, jeg har tatt et valg, og jeg skal stemme.

Klarer du å sette deg inn i helheten, eller har du dine fanesaker? Blir det som det pleier? Bryr du deg mye eller lite? Er det det nære som du er opptatt av, akkurat som Pippi, Sabeltann og meg, kanskje? Så fint om det som er det nære for deg, er noe annet enn det som er det nære for oss? 

Valget er heldigvis for alle som vil være med. For deg med din fanesak, mikroperspektiv, egoistisk fokus, helhetsfokus, mangfold, økonomisk fokus, miljø fokus.

Alle stemmer er viktig.

Riktig godt valg, nå har du muligheten!