Hvor vanskelig skal det være?

I dag fant jeg min aller første presentasjon som jeg har holdt for andre. Presentasjonen er 18 år gammel, den handlet om de første 100 dagene i en leders jobb. Den var laget i word format og hadde glass papir, altså overhead foiler. Utenom at den ikke var noe fancy, så kunne jeg sagt mye av det samme i dag, det var artig. Det er 1000 vis av detaljer som skal på plass hvis man skal drive med godt lederskap. 

Det der med første inntrykket er viktig.  Hvilke beslutninger som skal tas, hvorfor og hva som skal gjøres for å involvere teamet i det som skal gjøres. Hvilke signaler som gis både verbalt og nonverbalt, er også noe å være klar over. Jeg husker jeg trodde et blikk holdt, og litt snøfting, i stedet for å fortelle en medarbeider at jeg ikke aksepterte at hun kom for sent. Etter flere uker på denne måten, uten at hun skjønte det, så ble “den vanskelige samtalen tilslutt holdt”. Jeg var så usikker på hva jeg skulle si, at jeg lot være, lenge, men det skjedde jo ingenting. Men så trente jeg en stund inni hodet mitt, også trente jeg på telefon med en kollega før jeg turte å si det. Når katta var ute av sekken, så så hun bare på meg og spurte om det var derfor jeg hadde vært så sur og sett litt rart på henne når hun kom. ........Hvorfor kunne jeg ikke bare sagt det med en gang, liksom? Så kom bortforklaringene, toget var forsinket, det var for kaldt, og hun måtte bare kjøpe mat først. Men, da var jeg i gang, og hun fikk klar beskjed, da må du ta et tidligere tog, du kan ikke fortsette å komme for sent på jobb. Nemlig! (jeg var så stolt av meg selv, ringte min kollega, og hun ga meg masse ros.)

Husk gratulasjonskort til de som har fått jobb, husk at de er motivert når de har fått ny jobb, stod det i min 18 år gamle presentasjon. Jeg husker jeg skrev personlige kort og gratulerte de med jobb hos oss. ……………………det gjør jeg ikke lenger. Tenk om vi gjorde det i dag? Tenk om vi fortalte hvor glad vi var for at nettopp du, ville jobbe hos oss? Tenk å sette forventningene der sånn med en gang. Min gamle presentasjon var ikke dum!

 Videre stod det at det er viktig å holde personalmøter, gjøre det litt hyggelig, men også bli enige om noe som skal følges opp i etterkant. Husk å gi ros, let etter et positivt resultat, skryt i plenum, stod det i min presentasjon. 

Fortell om dine forventninger, og still spørsmål til dine medarbeidere om hva de forventer av deg som leder. Ja, den der husker jeg godt. Jeg husker jeg forberedte mitt første personalmøte, det hadde agenda, og det ble skrevet referat. Vi spiste pizza og gledet oss til å ta fatt på jobben. Vi var nyåpnet, og vi var enige om at vi skulle være bedre enn den blomsterbutikken som allerede var på senteret. Vi ble enige om at vi hver eneste dag skulle bort å spionere, sjekke priser, og finne ut hva de holdt på med. Jeg husker at de etter hvert stod å kikket bak en stolpe på oss også, det var gøy!

Gå hjem, stol på dine medarbeidere stod det også på glass arket mitt. Jeg husker at jeg en kveld fikk et veldig ubehagelig spørsmål fra en medarbeider. “Hvorfor stoler du ikke på oss”, sa hun? Jeg skjønte ingenting. “Du går jo aldri hjem”, sa hun. Aha, tenkte jeg, den der var nyttig.

Ikke bestill 180 brett, når du mente 18, stod det også. En påske hadde vi husfred i nesten hele butikken, jeg hadde bestilt feil, det var grusomt flaut. Sjefen for kjeden ringte, sjåføren fortalte om det til alle de andre butikkene han leverte til, og alle visste at vi hadde alt annet enn husfred i vår nye husfred butikk. Jeg lovet kjedesjefen med sjelven stemme at joda, jeg hadde bestilt feil, men jeg hadde til hensikt å selge ut alle. Lykke til, sa han da! Vi kastet 10 husfred, og alle var lei av denne planten,  men vi klarte det, vi hadde tatt husfred rekord i hele kjeden. Det ble store påskeegg til mine medarbeidere den påsken der, (fordi vi vant også mersalgskonkurransen  på et ubrukelig selvvanningssystem for husfred.) Poenget var at det er lov å lære av sine feil, og å innrømme det!! Det er også lov å "gutse"- bestille store kvantum hvis alle har bestemt seg for å selge masse av noe!

Vil du være en god leder, så må du bry deg,  være tilstede, du må involvere og du må ville utvikle andre, og utvikle deg selv, du må gi tilbakemeldinger og du må ville få tilbakemeldinger. Du må lytte, og du må forklare hvorfor vi skal akkurat dit. Jobben din må bety noe for deg, og du må ville være leder, det er ikke bare en tittel. Du må spørre om bikkja og fjellturen, du må huske bursdagen, du må ta noen i å gjøre en god jobb og fortelle om det til mange. Du må gi tilbakemeldinger for å få endret noe som du ikke er fornøyd med, det må få konsekvenser. Du må vite hva som motiverer hver enkelt, og du må trykke på de rette knappene hos hver enkelt……….altså, hvis du vil være en god leder, det var det jeg mente her. Det var det jeg ville skrive litt om, når jeg leste min gamle presentasjon.

 Det kunne stått masse annet også, men det jeg holdt på med for lenge siden, det var alvor for meg, jeg la hele sjela mi i min første lederjobb.

 Dette var ment som en liten parodi på alle artikler om fakta, noter, referanser og undersøkelser, store modeller og fotnoter. Ledelse er ganske så sunn fornuft, noenganger syntes jeg det blir så voldsomt avansert.

 Det siste som stod i min presentasjon var; vær en sånn leder som du selv ville likt å ha selv. Ja, det står overalt at; " på seg selv, kjenner man ingen andre", jeg vet det. Det er sikkert sant, men vær ihvertfall en leder som du selv kan stå inne for, det er mitt tips nr 1.