Enten så går det eller så går det ikke

Av ettåringen lærte jeg at det går an å lese en bok på mange måter, forlengs, baklengs, opp ned og til og med midt i, der det kanskje er et favoritt bilde. Jeg husker at jeg ble litt overrasket over min egen reaksjon. Det var litt irriterende at vi ikke bare kunne lese en bok. Men så gikk lyset opp for meg, du leser det du vil og på den måten du vil. Så kom min leseglede tilbake, jeg var lei etter studie tiden  med lesing fra perm til perm. Så begynte jeg å lese fagbøker igjen, det var befriende, jeg leste innholdsfortegnelsen, og leste akkurat det jeg ønsket, om det var siste kapitel først, så var det det.  Takk til min ett åring som hadde gitt meg denne muligheten til å gå utenfor boksen.

Midt i studietiden kjøpte jeg et oppussings objekt, en leilighet på Bislett. Den så ikke ut, hadde høy felles gjeld og jeg så rett inn i et kontorbygg. (mange år senere fikk jeg høre at de også hadde sett rett inn hos meg, det hadde jeg ikke tenkt så mye på.) Alle innsigelsene jeg møtte, du er student, tenk om renta stiger, tenk om det er sopp i veggene, du har jo ikke utsikt, det er ikke veranda, tenk om du ikke får solgt, tenk om du ikke klarer lånet. Heldigvis hadde jeg allerede kjøpt, og jeg visste at dette kom til å gå bra. Jeg brukte ett år på å pusse opp, fikk 2 hybelboere, delte rom med venninner i 3 år, jobbet ekstra, og sommerferien gikk til å pusse gulv og sitte i vinduskarmen, eller stå da, med vinduet oppe, for øverst der kom solen inn. Når jeg solgte hadde jeg tjent 700 000, og det ga meg muligheten til å kjøpe den neste drømmen, stakittgjerde og frimerkeplen i et barnevennlig område, rett utenfor byen.

Midt i et studie sluttet jeg, dvs jeg fikk eksamen etter at jeg hadde strøket en gang, men drømmen brast. Plutselig hadde jeg ikke noe å gjøre, og jeg hadde jo denne leiligheten. Jeg sa ifra på jobben og plutselig ble jeg sendt rundt i hele Oslo og omegn, som en ambulerende ekstrahjelp. En dag kom sjefen for kjeden og spurte om jeg ville åpne en butikk i Moss, og være butikksjef der. Dagen etter takket jeg nei. Men hvorfor det, sa sjefen?” Jeg har ikke bil, jeg kan ikke lage brudebuketter, kan ikke skrive plakater, og jeg kommer til å slutte til sommeren, for da skal jeg studere”. “Da ordner jeg bil, du ansetter en blomsterdekoratør, dere tar et kurs i plakatskriving, og hvis du slutter til sommeren, så finner jeg en annen”, sa sjefen. Så dro jeg til Moss som butikksjef og hadde den bratteste læringskurven jeg har vært med på, jeg var 22 år. Den høsten fortsatte jeg å studere, holdt butikksjef kurs og  jobbet med nyåpninger rundt i Norge for hovedkontoret. Jeg tror jeg hadde den “kuleste” student jobben jeg kunne drømme om.

En gang sa jeg opp jobben min, uten at jeg hadde noe nytt å gå til. Jeg fikk mange reaksjoner, og skjønte at folk mente jeg var uansvarlig. Jeg syntes det var på sin plass, jeg hadde jo bestemt meg, og det kom til å løse seg, det var jeg sikker på. 3 uker ut i oppsigelsestiden, kjørte jeg langt inn i en skog i Østfold, skulle på et møte som jeg visste jeg ikke ville like å være i. (tross alt derfor jeg hadde sagt opp, dette passet jeg ikke til.) Men i den skogen ringte telefonen min, jeg måtte kjøre ut til siden for å få puste. Der kom drømmejobben seilende, i drømmeselskapet, snakk om toppen av lykke!

En gang skulle jeg sykle Birken, jeg trente så mye at jeg fikk dobbeltsidig lungebetennelse og tapet måtte konstateres. En gang fikk jeg tilbud om å jobbe som selvstendig næringsdrivende, kundene stod klare og garantien for god lønn var sikret, men jeg turte ikke. Jeg husker fortsatt de jobbene jeg ikke fikk, der jeg ble nr 2, var for ung, eller andre var bedre. Jeg dro ikke til utlandet for å ta videre studier og angrer ennå, hvis jeg tenker litt på det.

Mot, vilje, hardt arbeid, bestemme seg, velge, pushe seg selv ut av boksen, lære, gå på trynet, reise seg, mot, vilje, hardt arbeid, bestemme seg, pushe…………………sånn er livet.

Det kan være nok, det kan være mer, det er opp til deg og meg!