Walk the talk...
I disse dager er det skolestart for mange, og det er mange spente barn og voksne rundt om kring. Dette er stort for alle, og hos oss så er det Sabeltann sin tur.
Det er fokus på opplæring i den nye familiesettingen, og det er mye som skal på plass på kort tid. Det er masse nytt å huske på, og på vei til skolen er det mange distraksjoner langs veiene. Det er mye å snakke om, med mye undring og mange spørsmål, men det er også en koselig tid for voksne og småfolket.
Som seg hør og bør så leier barna over fotgjengerfeltet og ser seg om etter alle kunstens regler, frem og tilbake og .....ja, alle veier, kanskje! (at det er biler Sabeltann ser etter er usikkert, men han beveger hodet som han har sett andre gjøre).
I går var det en eldre herremann som stoppet for oss, og som kjørte inn til siden da vi var kommet over veien. Han rullet ned ruta og henvendte seg til mor, men barna stod rett ved siden av. Han syntes det var topp at mor lærte opp barna i trafikken og han syntes barna var flinke.
Jeg takket og snudde meg stolt til barna, ("det rare er jo at slikt motiverer meg også", jeg innrømmer det. Jeg tenkte at dette kan vi snakke mer om, og lage som et godt eksempel, snakke om viktigheten, at alle må gjør dette............hvorfor en gang til osv...)
Reaksjonen fra barna var helt uventet; Mamma, du snakket med en FREMMED, er det lov?
Hva svarer du? Hva tror du jeg svarte?
Bilde; kule drikkeflasker fra www.memini.no
Cathrine Lie Strand
Hei Mette, ja det er rett. Så snakket vi om at jeg ikke gikk bort til bilen, men stod et stykke unna, og at det er lurt å løpe bakover hvis det skulle skje noe
mette
Herlige dere! ser for meg Sabeltann.......Tror svaret ditt var : ja,vi voksne kan snakke med hverandre