Tiden går, tikk, takk

Det er klart for en ny uke. Har hatt litt vinterferie hjemme. Etter mye frem og tilbake om hyttetur eller ikke, så ble det ikke. Det var veldig godt, skitur rett utenfor døra her også, ikke no stress. Handling der vi pleier, ikke no stress, taco 2 dager på rad, ikke spennende, men alle fornøyd. Ikke noe pakking denne gang, unger som slappet av, ingen som er bilsyke.

For første gang på en hyttetur i løpet av vinteren, har jeg lest bok uten dårlig samvittighet. Vi har til og med vært på søppel dynga med et helt lass, flere kilo lettere når terrassen kom tilbake som terrasse. Ingen å føle at man må prate med, ingen som bryr seg om det er strømpebukse antrekk til etter lunsj. Pølser til lunsj, og det til og med før skitur, is til dessert etter lunsj? Ja, hvorfor ikke. Fotbad og spill, alle gjør som de vil, ingen bryr seg, ikke noe å rekke.

 Men nå er det klart for en ny uke, og jeg puster fortere bare ved tanken. Bonanza musikken kommer på i bakgrunn, planleggingen er i gang, dam dam dam, ratatatata, men den musikken er fryktelig kjedelig og gammeldags, men veldig rask og masete til sitt formål. Kan like godt bytte den ut med noe mer tidsriktig. Toget går fort, skal du være med, flytta, flytta på dei,  her kommer svensken inn i stedet, det var bedre. Vinterferien er snart slutt, kjenner på det! Flytta, flytta, ......hei vent litt, ikke ennå, det er en dag til. Puste! Puste med magen!

I morgen starter første møte 0830, og så går det i ett med 6 møter i strekk, da må jeg være der tidlig, da må møteforberedelsene ligge i riktig rekkefølge, og jeg må sette navn på de ulike møterom, så jeg ikke går i surr. Bursdager, aktiviteter, møte jentene i byen etter allidrett, vennegrupper, transport, ski uke i barnehagen, husk varm drikke hver dag, ekstra skift, gaver, hvem skulle vi bytte på å kjøre med  helt til Leos lekeland før kl. 17, hvordan skal vi rekke dette?  Skøytegym, eller innegym. Middag, og hvem skal hente og levere?

Sånn er det livet jeg har valgt, og sånn er det for veldig mange på vår alder. Innimellom har jeg enormt behov for å klage litt, og andre ganger er jeg rett og slett sliten. Noen ganger tenker jeg at dette kan ikke fortsette. Innimellom ligger jeg over senga, har ikke tid til å sove egentlig, og glemmer helt å strekke meg når jeg løper ut av senga. Men mange ganger tenker jeg at dette er å være i flyt, og det går fint, det er akkurat sånn jeg liker det. Når jeg går til butikken på kvelden bare for å få litt luft og kjøpe melk, eller når jeg får til den løpeturen, eller den telefonen til en venninne. Eller jeg kommer over en avslapningsmetode som jeg må prøve ut, for å lære å slappe av mellom alt sammen.

Det er noen som lærer seg klokka her hjemme om dagen, og mye går i halvtimes intervaller. Det har gitt meg noe å tenke på. En halv time er ganske mye, det er fullt mulig å få gjort unna husarbeid på en halv time. Det tar en halv time å se på barnetv. Det tar en halv time å legge med lesing. Det tar en halv time å gå en tur på kvelden. Etter en halv time med lesing på senga går skuldrene ned igjen, pusten går i hvilemodus. Alle halvtimene er valgfrie, de kan brukes rett eller galt, men tiden går uansett. Mens tiden går, kommer eller går energien vår, noen tar, noen får og noen gir. Den rette flyten er helt avgjørende. Den halve timen kan virke som 2 døgn eller 2 minutter, det kommer an på alt rundt.

I år hadde vi vinterferien hjemme, vi har hatt mange fine halvtimer, vi har vært sammen med hyggelige folk. Vi måtte velge bort noe, skulle ønske det annerledes innimellom. Men her sitter jeg og er klar for en ny uke, en uke med Bonanza og liv og røre. Energien er på plass, og nå er det tid for frokost i huset, sola skinner og den siste dagen i vinterferien går med til å ta på seg skia og gå en tur. Ingen husvask og ingen kø på vei hjem, ingen utpakking i år. Til neste år kan det være helt annerledes, men i år ble det sånn!